20102012

Notis

Liten parantes-oppdatering her. Da jeg først flyttet fra Bergen til Stavangerområdet kom jeg ned til min samboer som spiste lavkarbo (eller, prøvde). Jeg laget mat til oss mens jeg fulgte LCHF, og en middag vi begge så frem til var f.eks. ytrefilet av svin fylt med brie og surret med bacon, servert med blomkålmos med fløte. Det var kjempegodt, men da jeg veide meg ca et halvt år etterpå hadde jeg gått opp litt over 10 kg. Et par måneder senere gikk jeg over til vegansk kosthold, og har holdt meg ganske bra der de siste snart 8 månedene. Da jeg veide meg nå sist helg hadde jeg gått ned igjen all vekten jeg hadde lagt på meg tidligere. Jeg har hatt det på følelsen at jeg har tatt av, men har ikke vært sikker siden vi ikke har vekt her hos oss. Men ja, jeg er ganske stolt over meg selv, og i ganske godt humør. Jeg kom meg inn i kjolen vi brukte 1000 kr på (sammen med underkjørt til.. 500?), og kanskje skjørtene mine passer igjen! Det var deprimerende den dagen jeg ikke fikk igjen favorittskjørtet mitt, og har da ikke prøvd igjenpå et år ca. 

Tenk det. Gått ned 10+ kg på å spise akkurat det jeg vil, akkurat når jeg vil. Da var vi tilbake til tenårene der jeg kunne spise akkurat det jeg ville og ikke ha «dårlig samvittighet» (har aldri fått det av mat). Lasagne, pytt i panne full av olje, ostesmørbrød, potetmos til frokost (med myye smør i).. Deilig! Tenker jeg får legge med noen bilder av det jeg har spist – og gått ned i vekt av. Jeg er ganske glad altså! Kos deg med bildene 🙂 (spiser ganske sjeldent slike pølser og burgere altså, har skjedd to-tre ganger).

Bilde

Bilde

Bilde

 

Bilde

 

 

 

Reklamer

19102012

Jeg er ikke så flink å ta vare på bloggene mine, men hvem bryr seg? 🙂

I det siste har jeg vært litt frem og tilbake overalt. Jeg har hatt tomme energilagre og har vært generelt lei alt. De siste 9 ukene har jeg gått på motivasjonskurs via NAV, og jeg hadde på forhånd (som jeg alltid gjør) bestemt meg for å være der hver dag, samtidig som jeg skulle ta alt med et åpent sinn og gjøre mitt beste med å være involvert. Etter noen uker brøt jeg sammen og klarte ikke mer, og jeg falt tilbake i gamle vaner. De gangene jeg var på kurset var jeg helt utslått. Leiligheten ble mer og mer rotete, jeg orker mindre og mindre. Å finne ut hva vi skulle ha til middag hver dag, finne ut hva vi måtte handle, lage maten, rydde opp etterpå, dusje.. alt ble vanskelig. Før alt fraværet ble tålmodigheten min tynnslitt, og alt folk rundt meg gjorde eller sa irriterte meg. Istedenfor å melde meg inn i diskusjoner satt jeg heller og gned fingrene inn i tinningen mens jeg forbannet menneskeheten. Når man blir kjent som en sprudlende jente som «alltid» har noe å tilføye er dette en ganske voldsom forandring, og jeg fikk flere kommentarer i etterkant av folk som så at noe var galt.

Men én god ting har ihvertfall kommet ut av dette kurset, nemlig det at jeg har blitt mer bevisst mine egne tanker og handlinger, og at jeg prøver å gjøre en forskjell rundt meg. Istedenfor å vente på at ting blir bedre forsøker jeg å gjøre noe med det.

Og helt på slutten tenkte jeg å dele noe jeg har tenkt litt på i det siste. Da jeg var veganer og skulle spise ting ute i den store vide verdenen kunne det lett bli vanskelig. Spesielt på ferger eller tog. Toget var greit, da tok jeg bare et eple, en liten rød Pringles og to pølsebrød med sprøstekt løk i (gikk ut ifra at brødene var veganske, hadde ikke nyttet å spørre damen bak disken uansett), og på fergen er det… verre. Men den turen tar bare 40 minutter og det er mindre krise. Men jeg kan alltids ta meg litt pommes frites (æsj). Men etter jeg kuttet ut gluten ble noen av disse krise-måltidene mine umulig. Ingen middagsrester å ha med på kurs? Da går vi på butikken. Men vent… Det er jo ingenting der jeg kan spise (bortsett fra frukt, blir ALDRI mett av det). Boller? Nei. Nudler? Nei. Rett i koppen? Nei. Argh. Endte opp med å kjøpe bananer eller snacks-gulrøtter og spise på det hele dagen uten å bli noe mettere. Veganer? Ingen problem. GLUTENFRI veganer? Da ble det med ett vanskeligere. Haha… 🙂 Jaja. Blir lettere etterhvert, og det er jo ikke som at jeg skal være glutenfri for alltid. Tar det én dag om gangen.