Idiotsikker eplekake på rekordtid

Dette må være verdens enkleste eplekake. Men en kake må ikke bare være enkel, den må være god. Vel, denne er alt!

Jeg skulle gjerne gjort ting litt annerledes, men det kan jeg spesifisere senere.

Du trenger:
5 dl vann
200 g sukker
1 eple
2 plater butterdeig
Kanel og brunt sukker på toppen

Skrell eplet, fjern kjerne og frø og del det i to. Bland vann og sukker, tilsett eplet og la det koke opp (du kan sikkert la det koke et minutt eller to om eplet ditt er hardt, smak og behag). Lekk butterdeigplatene oppå hverandre og kjevle dem litt ut. Del i to og fordel epleskiver på hver del (her kan du med fordel ha 4 forskjellige enkle plater, jeg lagde de litt tykke istedenfor, men ble nesten litt for mye eplefyll på den måten). Dryss over kanel og brunt sukker og stek på 200 grader i 10 minutter eller til ønsket farge. Server med is eller vaniljesaus.

Juicen på bildet inneholder ca 2 never spinat, en liten agurkbit, et eple og en gulrot. Den ble søt og god og kan anbefales. Juiceren min er en Wilfa Juicemaster SJ- 150W.

Tomatsaus fra barndommen (også kalt rød saus)

I går da jeg skulle lage en barndomsfavoritt til middag lette jeg forgjeves etter oppskrift på saus. For meg het den «rød saus», men da fikk jeg kun opp dessert-sauser. Jeg forsøkte tomatsaus, men det ble sauser med hermetiske tomater, helst til pizza. Etter å ha ringt rundt til halve slekten fikk jeg endelig napp, og min søster kunne fortelle meg hva hun vagt kunne huske vår mor hadde gjort. Resultatet ble helt perfekt!

Siden jeg er en kløpper til å glemme/miste ting skriver jeg ned ca. oppskrift her.

Rød saus fra barndommen

Smelt smør i en kjele og tilsett tomatpuré. Rør godt mens du tilsetter en jevning av mel og vann. Spe med vann til ønsket konsistens, tilsett buljong og la det putre for å få bort smak av mel. Smak til med oregano, salt og pepper.

Verre var det ikke 🙂

(fant ikke noe bilde som kunne brukes.)

26122012

O’ deilige Romjul.

Jeg har tilbrakt min første veganske jul, og jeg tror ikke det kan kalles annet enn en suksess. Nøttesteken ble bakt på forhånd. Jeg sveiset sammen to oppskrifter (og litt eget), og den ble super. Kvelden før Dagen kokte jeg rødkål, og da potetene kokte og jeg fikk beskjed at maten snart var ferdig fant jeg ut at kanskje jeg også burde begynne å lage mat! Jeg satt nemlig fremdeles på sofaen og så på film, hadde ikke dusjet eller kledd meg fint og hadde ikke laget noe annet enn rødkål og nøttestek. Jeg skylder litt på samboer og, for han sa aldri ifra at jeg kanskje kunne begynne på saus (han laget ribbe og poteter, jeg skulle ta resten).

Det ble plutselig veldig hektisk, og alt ble til i en fei. Imponerende nok glemte jeg ingenting

, og fikk tryllet frem litt av hvert. Medisterkaker, kålrabistappe lik den familien lager, brun saus og grønnkålpesto. Alt kom på tallerkenen, vannet klart i glasset, og jeg h

adde en liten gastronomisk opplevelse. Fy søren så godt det ble! 😀 Jeg tok ikke bilde av selve tallerkenen min i går, men tok et av restefrokosten i dag.

Be jelly

 

 

 

(Fikse bildet og slikt slik at det ser bra ut? Ingen bryr seg vel. Det var GODT, det er alt som betyr noe.)

God jul.

Verdens beste deodorant.

Når jeg sier «verdens beste» mener jeg ikke at den stopper svette bedre enn noe annet og lukter sommerfugler og kjærlighet, men at den ikke inneholder aluminium, parfyme og andre skumle kjemikalier, ikke testet på dyr, ozonvennlig og snill mot sart hud. Den er utrolig drøy i bruk, og varer i 5+ år! Den har ingen animalske ingredienser og er dermed ikke bare supersnill mot miljøet, men også mot dyrene. Hva er dette for en rar deodorant spør du? Jo, den heter Helsedeodoranten og kan kjøpes på apoteket. Den koster en del, men som sagt varer den i mange år, så du sparer det inn igjen veldig fort.

Dette er ikke en antiperspirant. Det vil si at den ikke stopper svette, men nøytraliserer bakteriene som skaper lukt. Så kroppen får beholde funksjonene sine, men du slipper lukt. Vi må tross alt ikke glemme at svetting har en funksjon og at det er veldig unaturlig å stoppe det.

Denne liker jeg veldig godt, og anbefaler der å kjøpe en. Vegansk deodorant kan være vanskelig å finne for nybegynneren, og denne kan du være 100% sikker på! 🙂

Bilde lånt fra naturligvalg.no

11112012 – hjemmebakte boller

Har bakt boller uten pose i dag for første gang. Jeg ble så fornøyd med resultatet at jeg tror jeg aldri trenger å kjøpe posemiks igjen! Jeg bakte 8 boller, og de var veldig gode med smør og syltetøy på. Nam.

Oppskriften er som følgende:

1/2 pk gjær
50 g smeltet smør
2 dl lunken melk (jeg brukte havre)
3 ss sukker
1/2 ts kardemomme
1/2 ts salt
ca 6 dl siktet hvetemel

Bland de våte ingrediensene og rør inn gjær. Tilsett sukker, salt og kardemomme, og bland i melet litt etter litt. Kna den godt slik at alt melet kommer inn og ingrediensene blir godt blandet. Tilsett mer mel etter behov, jeg måtte ha 3 toppede teskjeer ekstra.

Dekk bollen med et rent kjøkkenhåndkle og la deigen heve i ca 20 minutter eller til dobbel størrelse.

Kna deigen litt til og del den inn i passende emner. Trill dem godt ut og legg dem på et stekebrett med bakepapir. Dekk til med et kjøkkenhåndkle og la de heve i 15 minutter (gjerne enda litt til).

Pensle dem gjerne forsiktig med valgfri topping, og stek på 240 grader i 5-7 minutter, eller til toppen har blitt litt brun. Jeg penslet mine med smeltet smør blandet med litt havremelk.

02112012

Har bakt litt muffins i det siste og kjenner den midlertidige inspirasjonen sildre gjennom hjernen min. Fikk lyst å prøve «red velvet», og den oppskriften jeg fant var helt ordinær deig med farge i. Så da begynte jeg å tenke litt på naturlige farger. Rødbeter for rødt, gulrøtter for oransje, spinat for grønt.. Så jeg har begynt på handleliste for å lage muffins i alle mulige morsomme farger (maks 3 til å begynne med da)! Har laget to omganger så langt. En vanlig sjokolade med sjokoladesmørkrem på toppen, og en med sjokolade og vanilje i lag. Sistnevnte var definitivt best! Synd det ikke er nok glasur til den siste muffinsen..

20102012

Liten parantes-oppdatering her. Da jeg først flyttet fra Bergen til Stavangerområdet kom jeg ned til min samboer som spiste lavkarbo (eller, prøvde). Jeg laget mat til oss mens jeg fulgte LCHF, og en middag vi begge så frem til var f.eks. ytrefilet av svin fylt med brie og surret med bacon, servert med blomkålmos med fløte. Det var kjempegodt, men da jeg veide meg ca et halvt år etterpå hadde jeg gått opp litt over 10 kg. Et par måneder senere gikk jeg over til vegansk kosthold, og har holdt meg ganske bra der de siste snart 8 månedene. Da jeg veide meg nå sist helg hadde jeg gått ned igjen all vekten jeg hadde lagt på meg tidligere. Jeg har hatt det på følelsen at jeg har tatt av, men har ikke vært sikker siden vi ikke har vekt her hos oss. Men ja, jeg er ganske stolt over meg selv, og i ganske godt humør. Jeg kom meg inn i kjolen vi brukte 1000 kr på (sammen med underkjørt til.. 500?), og kanskje skjørtene mine passer igjen! Det var deprimerende den dagen jeg ikke fikk igjen favorittskjørtet mitt, og har da ikke prøvd igjenpå et år ca. 

Tenk det. Gått ned 10+ kg på å spise akkurat det jeg vil, akkurat når jeg vil. Da var vi tilbake til tenårene der jeg kunne spise akkurat det jeg ville og ikke ha «dårlig samvittighet» (har aldri fått det av mat). Lasagne, pytt i panne full av olje, ostesmørbrød, potetmos til frokost (med myye smør i).. Deilig! Tenker jeg får legge med noen bilder av det jeg har spist – og gått ned i vekt av. Jeg er ganske glad altså! Kos deg med bildene 🙂 (spiser ganske sjeldent slike pølser og burgere altså, har skjedd to-tre ganger).

 

 

 

 

19102012

Jeg er ikke så flink å ta vare på bloggene mine, men hvem bryr seg? 🙂

I det siste har jeg vært litt frem og tilbake overalt. Jeg har hatt tomme energilagre og har vært generelt lei alt. De siste 9 ukene har jeg gått på motivasjonskurs via NAV, og jeg hadde på forhånd (som jeg alltid gjør) bestemt meg for å være der hver dag, samtidig som jeg skulle ta alt med et åpent sinn og gjøre mitt beste med å være involvert. Etter noen uker brøt jeg sammen og klarte ikke mer, og jeg falt tilbake i gamle vaner. De gangene jeg var på kurset var jeg helt utslått. Leiligheten ble mer og mer rotete, jeg orker mindre og mindre. Å finne ut hva vi skulle ha til middag hver dag, finne ut hva vi måtte handle, lage maten, rydde opp etterpå, dusje.. alt ble vanskelig. Før alt fraværet ble tålmodigheten min tynnslitt, og alt folk rundt meg gjorde eller sa irriterte meg. Istedenfor å melde meg inn i diskusjoner satt jeg heller og gned fingrene inn i tinningen mens jeg forbannet menneskeheten. Når man blir kjent som en sprudlende jente som «alltid» har noe å tilføye er dette en ganske voldsom forandring, og jeg fikk flere kommentarer i etterkant av folk som så at noe var galt.

Men én god ting har ihvertfall kommet ut av dette kurset, nemlig det at jeg har blitt mer bevisst mine egne tanker og handlinger, og at jeg prøver å gjøre en forskjell rundt meg. Istedenfor å vente på at ting blir bedre forsøker jeg å gjøre noe med det.

Og helt på slutten tenkte jeg å dele noe jeg har tenkt litt på i det siste. Da jeg var veganer og skulle spise ting ute i den store vide verdenen kunne det lett bli vanskelig. Spesielt på ferger eller tog. Toget var greit, da tok jeg bare et eple, en liten rød Pringles og to pølsebrød med sprøstekt løk i (gikk ut ifra at brødene var veganske, hadde ikke nyttet å spørre damen bak disken uansett), og på fergen er det… verre. Men den turen tar bare 40 minutter og det er mindre krise. Men jeg kan alltids ta meg litt pommes frites (æsj). Men etter jeg kuttet ut gluten ble noen av disse krise-måltidene mine umulig. Ingen middagsrester å ha med på kurs? Da går vi på butikken. Men vent… Det er jo ingenting der jeg kan spise (bortsett fra frukt, blir ALDRI mett av det). Boller? Nei. Nudler? Nei. Rett i koppen? Nei. Argh. Endte opp med å kjøpe bananer eller snacks-gulrøtter og spise på det hele dagen uten å bli noe mettere. Veganer? Ingen problem. GLUTENFRI veganer? Da ble det med ett vanskeligere. Haha… 🙂 Jaja. Blir lettere etterhvert, og det er jo ikke som at jeg skal være glutenfri for alltid. Tar det én dag om gangen.

27092012

Fru Ktose!

Embla er borte, DSR kom og hentet henne og sa jeg brøt kontrakten. Det er bare tull, og de kunne håndtert saken på en bedre måte. Jeg har vært veldig forbannet på dem pga dette, så får være glad at jeg ikke skrev noe før. Det som er verst er vel at de lovte henne bort til noen andre en stund før de ringte meg og sa jeg hadde brutt kontrakten og jeg måtte levere henne tilbake. Nei, jeg orker ikke tenke mer på dette.

Bortsett fra det har jeg startet butikk på Epla. Jeg har bare én ting til salgs så langt, men satser på at det blir mer etterhvert. 10% av inntekten skal gå til dyrene. Om butikken mot formodning blir veldig travel en gang kan jeg nok utvide og ta med andre også, f.eks. Amnesty, Røde Kors, Leger uten Grenser osv. Jeg begynner der hjertet mitt er, og det er hos dyrene. Jeg er allerede grasrotgiver hos Kattens Vern og anbefaler andre som spiller lotto om å legge til de eller en annen forening el.l.. Jeg spiller egentlig ikke noe særlig selv, men det hender, og da går litt av pengene til Kattens Vern som gjør et fantastisk arbeid i Bergen.

Men nå sitter jeg her i sofaen og spiser gelé, tenkte jeg skulle se ferdig minst én episode av One Piece før jeg legger meg (blir vel nærmere 3-4 kjenner jeg meg selv rett). Talast!

21092012

Da er jeg på plass med ny blogg, og endrer litt temaet. Da jeg startet den forrige bloggen visste jeg ikke om alle endingene som kom til å skje i mitt liv, derfor ble tittelen litt feil.

Så da får jeg introdusere meg selv. Jeg heter Veronika, er 22 år gammel, kommer fra Askøy/Bergen og bor nå en liten fergetur unna Stavanger med min samboer og to katter, Embla og Tesla. Tesla har vi hatt siden oktober 2011, og Embla kom til oss i juli. Hun hentet vi hos Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland, men vi må nok kanskje finne et nytt hjem til henne da hun ikke passer helt inn hos oss. Hun er en utrolig flott katt, deilig myk pels og flotte markeringer. Det er veldig gøy å leke med henne, og uansett hvor slem du er med medisiner kommer hun til deg igjen bare du har myk stemme og roser henne. Jeg tror hun hadde fått det godt som innekatt, evt. få være ute litt innimellom, hun er nemlig ikke så altfor glad i utelivet. Det beste er å få gni seg inn i et fang og kose intenst.

Ellers er jeg vel egentlig veganer. Jeg skiftet diett over natten (siste måltidet med dyreprodukter jeg laget selv var 1. mars 2012, og ellers har det vært én utskeielse og noen feiltrinn). Jeg merker på kroppen at dette ikke har vært så godt gjennomført for meg, og får vel vite mer når legen kommer tilbake til meg. Jeg har ikke lyst å gå tilbake til kjøtt, men jeg får ta den sorgen når/om den kommer.

Så for øyeblikket er jeg en glutenfri veganer 🙂